Nyheter fra Norges Litteraturskole

last ned teksten(word;32KB)

Grøss og gru på Gyldendal

Myriam H. Bjerkli er et kjent navn for alle som har fulgt med på litteratursteder på Internett. Nå debuterer hun som forfatter på Gyldendal med grøsseren Cyprianus. – Jeg liker å drømme – og jeg liker mareritt, sier Bjerkli, som nå skal skremme landets 10-12-åringer.

Kjøp boken hos Bokkilden

NL: Gratulerer med boken! Hvordan føltes det å holde den ferdige boken i hånden?

Takk! Jeg fikk det første eksemplaret av boken tilsendt den 8. mars – på kvinnedagen – og det føltes helt utrolig bra!

NL: Cyprianus handler om Marianne som får en svartebok mellom hendene. Du kommer inn på tema som spiritisme og svart voodoo..  Er det vanskelig å vite hvor grensen går i forhold til å skremme barn? Kan virkemidlene bli for sterke? Og hva vil du si til foreldre som er skeptisk til å la barna lese boken?

Det er ikke helt enkelt å svare på, barn er jo så forskjellige. Men jeg har prøvd å skrive en bok jeg selv ville ha likt da jeg var barn. Jeg tror i utgangspunktet at de fleste barn liker å bli skremt. Så selv om de forhåpentligvis lever seg inn i boken og blir litt redde, (det er

tross alt en grøsser), så skjønner de nok innerst inne at dette bare er en fantasi. I dagens Norge, hvor de fleste barn har tilgang til dataspill, video og ikke minst det til tider ganske skremmende nyhetsbilde, så tror jeg nok boka mi er ganske uskyldig.
Men det er klart, jeg har ikke skrevet noen pedagogisk korrekt bok, og jeg prøver absolutt ikke å oppdra noen. Cyprianus er tenkt å være litt skummel. Hovedpersonen min, Marianne, er ingen helgen, hun er bare en ganske vanlig tenåring. Og de mørke kreftene hun møter er absolutt ikke snille … Men som sagt, jeg tror ikke boken er for skremmende.

NL: Hva synes du er forskjellen på å skrive for voksne og for barn?

Besøk Myriam Bjerklis hjemmeside og blogg.

En historie for barn krever nok litt mer handling enn en historie for voksne. Barn kjeder seg lettere og er, naturlig nok, ikke like flinke til å lese undertekst og antydninger. Så ting må nok skje litt fortere, handlingen være tydeligere og ordene litt enklere. Og så bør man vel skygge unna heftig sex, dop og bannskap ... Ellers synes jeg ikke forskjellene er store, i hvert fall ikke når man skriver for såpass store barn som jeg gjør i Cyprianus.

NL: Hvordan gikk det til at du begynte å skrive?

Som ung var jeg sikker på at jeg skulle bli forfatter eller journalist når jeg ble stor, og jeg skrev mye som liten. Da jeg var elleve publiserte jeg blant annet en føljetong i skoleavisa på Borgen skole i Asker. Da jeg ble seksten måtte jeg slutte skolen og begynne å jobbe, og dermed forble drømmen om å skrive bare en drøm. Men for ca fem år siden skjedde det tre ting den samme uken som gjorde at jeg begynte på skrive igjen.
Det første var at jeg sto i en postkø da jeg møtte en gammel klassekamerat som lurte på hva jeg drev med. Da jeg svarte at jeg jobbet som selger, ble han forundret. Han var sikker på at jeg ville bli forfatter. Jeg gikk hjem fra postkontoret den dagen med triste tanker om tapte drømmer og en haug med skolebøker. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å studere bedriftsøkonomi over internett, praktiske fag i forbindelse med jobben min. Men jeg fant fort ut at jeg synes bedriftsøkonomi var forferdelig kjedelig, og det var et par kvelder senere, mens jeg surfet på nettet istedenfor å gjøre de oppgavene jeg egentlig skulle, tilfeldighet nummer to dukket opp. Jeg kom over sidene til poeten.no, og der fant jeg fort ut at jeg trivdes. Jeg hadde aldri truffet noen som interesserte seg seriøst for å skrive skjønnlitteratur før, og her var det plutselig flere hundre stykker!
Den tredje, og antagelig viktigste tingen som skjedde denne uken, var at kladdeboken med føljetongen jeg hadde skrevet i Asker nesten tretti år tidligere, kom med posten. Boka var gul av elde, og konvolutten merket med diverse adresseendringer, så ikke vet jeg hvor lang tid den hadde brukt på å finne meg. Men der og da følte jeg nesten at skjebnen prøvde å fortelle meg noe.  Så en stor takk til den på Borgen skole,(jeg aner ikke hvem), som fant den gamle kladdeboka og tok seg bryet med å sende den til meg!

Men spørsmålet ditt var kanskje ikke så bokstavelig ment? I så fall er svaret at jeg skriver fordi det å skrive er det nærmeste jeg kommer det å drømme i våken tilstand. Og jeg elsker drømmer. Jeg elsker til og med mareritt!

NL: Vi kjenner deg som en særdeles aktiv skribent, før Cyprianus har du publisert noveller og dikt i både blader og antologier og blitt premiert i en rekke konkurranser. Du skriver også innenfor en rekke sjangere. Hvilken rolle har denne aktiviteten hatt på veien fram mot å bli antatt av et forlag?

Det var på nettet jeg fikk mitt første møte med andre skribenter. Det startet med poeten.no, etter hvert fant jeg også fram til andre nettfora, for eksempel dikt.no og nettpoeten.com. Jeg synes det var veldig inspirerende å sende inn tekst og få tilbakemeldinger der. I tillegg er jeg nok et konkurransemenneske, så jeg har skrevet mange tekster fordi jeg har blitt lurt i gang av en konkurranse. Og jeg tror jo tekstene jeg skriver i dag, er langt bedre enn de var i starten. Så all skrivingen og alle tilbakemeldingene jeg har fått, har nok vært små skritt på veien til å bli antatt.

NL: Du har også vært aktiv på diverse nettfora, ikke minst på vårt eget Eratu.no, hva har du fått igjen for det?

Etter en stund på de vanlige nettforumene, følte jeg at tilbakemeldingene derfra begynte å bli i ”snilleste” laget. Dermed søkte jeg videre, jeg har blant annet gått på flere skrivekurs. Jeg meldte meg også inn i Eratu, som jeg følte var et nettforum som var litt mer læringsbasert enn de andre. I et vanlig nettforum så får du i hovedsak tilbakemelding av andre amatører, mens på Eratu får man også tilbakemeldinger av personer som har erfaring i å vurdere tekst. I tillegg kostet det litt å være medlem der, slik at de ”amatørene” som var der inne, var svært seriøse og hele tiden ønsket å forbedre seg. Dermed så ble tilbakemeldingene mer konkrete, og det synes jeg var verdifullt.

NL: Stephen King legger i boken Om å skrive vekt på at det er viktig å vite når man skal skrive med ”åpen dør” og med ”lukket dør”. Altså at man både må tilbringe tid i enerom med teksten, men også utsette den for respons. Hvilke erfaringer har du i forhold til å dele en uferdig tekst med andre?

Jeg tror jeg har vært ganske konsekvent i å søke hjelp der hjelp er å finne. Jeg har både gått kurs, mottatt konsulenthjelp og benyttet meg av Internett-forum. Det jeg har vært mer tilbakeholden med, er å dele tekstene med venner og familie. Jeg har i hvert fall ikke gjort det før jeg har følt at tekstene har vært nesten ferdige. Det har nok vært litt grunnet beskjedenhet, men også det at jeg mistenker at venner og familie ville gi meg hyggelige tilbakemeldinger nesten uansett hvor dårlig teksten måtte være. Og selv om det er hyggelig med skryt, så er det ikke nødvendigvis det man lærer mest av …

NL: Prosessen med å få napp hos et forlag kan være omstendelig og uforutsigbar – hvilke erfaringer har du - og hvilke tips har du til andre?

Min historie med forlag har vært lang og brokete. Jeg fikk tidlig veldig god og lovende kontakt med to forskjellige forlag, uten at det endte med bokutgivelse. Den ene fordi jeg rett og slett ikke greide å gjøre det forlaget ønsket av meg, det andre fordi forlaget gikk konkurs før boken ble en realitet. Og hos det siste forlaget hadde jeg til og med fått kontrakt, så det var selvfølgelig veldig skuffende. Allikevel er jeg absolutt ikke bitter på noe av dette, for underveis har de lært meg mye, og det var veldig oppmuntrende å vite at noen faktisk hadde troen på meg. Dessuten, hadde det blitt bok hos noen av disse, så er det jo slett ikke sikkert at jeg hadde vært hos Gyldendal i dag …

Prosessen etter at jeg ble antatt hos Gyldendal har også vært ganske lang. Manuset har gått mange runder fram og tilbake mellom meg og forlaget, og mye er endret i forholdt til det første manusforslaget jeg sendte inn. Så det har vært mye jobb, men det har absolutt vært verd det!

NL: … Og når kommer neste bok?

Når neste bok kommer, vet jeg ikke. Men at den kommer, det er jeg ganske sikker på!