Nyheter fra Norges Litteraturskole

last ned teksten(word;52KB)

Norges Litteraturskole manusutvikling litteraturformidling tekstarbeid

- Jeg skrev min første fortelling da jeg var fjorten
av: Anders A. Fitje

Et intervju med Jarle Ingulf Johannessen

Om metode

 - Hvorfor skriver du, og hvordan kommer du i gang med å skrive?

- Jeg har alltid skrevet. Jeg skrev min første fortelling da jeg var 14 år. Den ble lest opp på skolen og jeg ble flau, men samtidig ble jeg inspirert til å fortsette å skrive. Jeg har vært og er fortsatt hobbyjournalist. Jeg skriver i tidsskrifter, aviser, blader, brosjyrer og jeg vet ikke hva. Skriving er en livsstil, som jeg neppe vil legge av meg. For meg er det ikke slik at jeg kommer i gang med å skrive, jeg skriver faktisk noe hver dag.

- Hva er din metode – samler du på ideer, kommer alt til deg under selve skrivingen; eller noe midt i mellom?

- Det er ikke slik at jeg en dag kan si at nå vil jeg begynne å skrive en bok. Når jeg reiser, er på ferie, sitter på bussen, ser jeg og opplever mennesker: kanskje prater jeg med noen, og gjør meg opp forskjellige meninger om situasjonen der og da. Så er det notater på lapper om opplevelser. Etter en tid setter jeg noen av disse lappene sammen, kanskje blir det en sammenheng som jeg kan bruke noe av senere. En dag dannes det en rød tråd gjennom den påbegynte historien, som viser meg en vei jeg kan følge et stykke. Slike tråder kan komme over meg midt på natten, eller på bussen, eller mens jeg går i butikken for å handle. Når slike ting kommer over meg, må jeg notere innholdet i små stikkord slik at jeg husker det til jeg kommer hjem. Jeg har aldri spurt andre som skriver om de har det på lignende måte, men slik har jeg det.

 - Og hvor kommer inspirasjonen fra?

- Inspirasjonen er der hele tiden, jeg ser og hører noe og gjør meg opp meninger og forestillinger om alt og alle.

 Om litteratursyn

 - I tillegg til kriminalromanen Bøddelens Morder, har du skrevet lærebøker om dieselmotorer, og en historisk faktabok om unge sjømenn i etterkrigstiden. Du har også skrevet i flere tekniske tidsskrifter. Hva er den største forandringen når du skal skrive en skjønnlitterær tekst?

- Ettersom jeg er utdannet maskiningeniør har det alltid vært enkelt for meg å skrive om teknikk. Jeg har alltid vist hvor jeg skulle henvende meg for å finne de riktige svar på kompliserte ting. En skjønnlitterær tekst bygger på andre kriterier. Først og fremst skal en tekst være spennende hele veien. Det må ikke være slik at to sider av en bok er spennende, og resten er sovemedisin. En skjønnlitterær bok som har en tittel som lover spenning, må være svettende spennende fra perm til perm. I de senere årene ser jeg stadig vekk at bøker i den skjønnlitterære sjangeren som handler om mennesker, alltid skal være spekket med erotikk. Mitt syn på akkurat det er at dette skal i en bok være slik som hverdagen for det jevne menneske er. Det er ikke slik som mange skriver, at erotikken skal være fremhevende på annenhver side. Det er dermed ikke sagt at temaet skal utelates, men alt til sin tid. I min bok Bøddelens morder, som er en tragisk dramatisk beretning, skriver jeg også om erotikk; men det var for at det passet å ta det med akkurat der. Det belyste en tanke hos hovedpersonen, selv i den dypeste avgrunn han befant seg i. Mitt forbilde på dette området er Axel Jensen: han var et geni når det gjaldt innfletting av erotikk i selv alvorlige tekster uten at det sjenerte noen.

- Begynnelsen på Bøddelens Morder ble sendt inn til Norges Litteraturskoles romankonkurranse "Den beste begynnelsen 2003". Hva synes du om dette tiltaket?

- Svært bra. Jeg håper at det kommer flere slike konkurranser.

 - Har du en ideell leser som du skriver for; en du tenker deg som skal lese boken din, eller skriver du for hvem som helst?

- Jeg skriver aldri for noen spesielle eller ideelle. Det står fritt frem å lese mine tekster hvem som vil.

 Om bokbransjen

 - Hvordan fikk du utgitt boken din?

- Jeg ringte forlaget, som ba meg sende manus snarest, det var allerede blitt august måned og sent! To dager etter fikk jeg en e-post fra redaktøren, om at han antok manus slik jeg hadde skrevet det - bare med unntak av noen små endringer som egentlig var skrivefeil.

- Hvordan har møtet med bokbransjen vært, og er det stor forskjell fra forlag til forlag?

- Møtet med bokbransjen fortoner seg for meg som utrolig selvfølgelig. Dette gjelder først og fremst bokhandlerkjedene, som kun tar imot, og som har svært liten kunnskap om det de får inn. Det er nok å gå i en bokhandel og spørre etter hvilken som helst bok, om hva ekspeditøren mener om den boken; om det finnes noen i forretningen som har lest boken. Svaret er i 95 prosent av tilfellene ”dessverre”. De ser kun på salgstallene. For meg er en bokhandler og en vinhandler to sider av samme sak. Vinhandleren har aldri drukket et glass av vinen du spør om han kjenner.

- Når det gjelder forlagene er det min oppfatning at de store forlagene er utrolig sen- og sidrumpa. De som er ansatt som konsulenter er etter hva jeg har forstått overkvalifisert for sine oppdrag. De konsentrerer seg ikke om oppgaven med å lese og forstå hva forfatteren har ment med det som skrives - de vurderer det ut fra sin egen kunnskap, etter hva de selv er utdannet til. Dette er etter mitt skjønn feil. En forlagskonsulent skal ikke påta seg å lese et manus hvis vedkommende har vanskeligheter med å forstå hva forfatteren har ment.

I dag ser vi at de store forlagene taper penger, det er nettopp på grunn av at de utgir bøker som aldri skulle vært utgitt.

- Hva er dine råd til de som vil, eller har skrevet bok?

- Ta kontakt med et lite forlag, du vet i hvertfall at du innen rimelig tid kan få et fornuftig svar!