Nyheter fra Norges Litteraturskole

last ned teksten(word; 25KB)

"Djevelens datter" forteller sin historie

Eva Norderhaugs bok om ”Saynab” har blitt folkelesning. Med sin nye bok ”Djevelens datter”, har hun gitt stemme til en annen ung kvinne; Sara Hilal.

Kjøp boken hos Bokkilden

Hvordan kom ideen til denne boken?

Sara Hilal ringte meg fordi hun hadde lest min forrige bok.

Hvorfor sa du ja til å skrive historien hennes?

Fordi jeg er feminist og håper på et ungdomsopprør der det protesteres mot noen av foreldregenerasjonenes verdier.

Hva ønsker dere å oppnå med ”Djevelens datter”?

Alle snakker om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Nå er det på tide å ta opp seksuelt misbruk av barn. Det er et stort problem i mange miljøer fordi det ikke blir anmeldt pga skam.

Hvordan har balansegangen mellom det å skrive en ”sann historie” og det å anonymisere vært?

Veldig vanskelig. Jeg kan ikke svare utfyllende her. Men ett eksempel; når bestefaren din har løver og tigre i hagen, er han kansje for lett gjenkjennelig til tross for at byen ikke er nevnt. Folk i Oslo kan også kjenne seg igjen, men vi håper og tror at det går bra. Anonymisering er det mest krevende i en sånn prosess. Jeg kunne holdt et foredrag om dette , men nøyer meg med å si at jeg følger pressens "Vær varsom plakat".

Hvordan har prosessen fra første utkast til ferdig bok artet seg?

Først var den kronologisk. Men jeg visste at den ikke kunne fortelles på denne måten. Dramaturgisk er Saras historie komplisert, barnets historie fra Irak, den unge jentas historie fra Norge, og den voksna Saras stemme. Den unge jentas historie var mest dramatisk, men hvordan få med resten?

I løpet av prosessen har du benyttet konsulenthjelp fra Eratu-litteraturskolen – hvorfor og hva fikk du ut av det?

Jeg sleit med å få Saras voksne stemme inn i historien. Jørgen fikk meg til å ta noen tøffe tak, og takk for det! Han er klok.

Hvilke erfaringer har du med norske forlag og prosessen med innsending av manus?

Når man skal sende inn et manus, må man tenke på følgende: Forbered deg godt på en kortfattet, muntlig presentasjon av boka. Øv gjerne med gode venner og få innspill fra dem. Ring deretter et forlag, fortell sentralbordet hvilken genre boka di tilhører, og be om å få snakke med en redaktør. Eller gjør research og finn fram til akkurat den redaktøren som du ønsker å samarbeide med.

Ikke føl at du “maser deg på”, husk at alle forlag er interessert i nye manus. Men husk også at de mottar mange manus og henvendelser, de har dårlig tid, de fatter seg i korthet, og det bør du også gjøre.

Hvis du føler behov for å bruke lenger tid enn noen minutter på telefon, så be om et møte. Når det gjelder de to bøkene mine, var det ikke noe problem å ta kontakt med en redaktør (Aschehoug og Gyldendal). Hvis du blir refusert, be om å få en kort begrunnelse på telefon. Det blir kanskje ikke en hyggelig samtale for deg, men veldig lærerik. Lykke til, alle sammen!

Hvordan har det vært å lansere en bok med anonym hovedperson/medforfatter?

Det er skummelt med drapstrusler. Men som Sara sier: Hvis jeg skal dø ung, så er det skjebnen. Men jeg er ganske trygg på at denne boka ikke betyr død. Hvis jeg tar feil, er det jeg som skal henges. 

Hvordan har det vært å være to ”forfattere”? Hvilke utfordringer har det vært og hvordan gikk dere fram?

Hun snakker, jeg skriver. Som med boka om Saynab er det mange vonde opplevelser som skal bearbeides. Jeg kjenner Saynab og Sara bedre enn de fleste, og jeg er blitt veldig glad i dem, som om de var mine døtre, veldig nære, også for min familie, vi er mange som er blitt glade i de jentene. Å være to som skriver en bok sammen, krever tillit og gjensidig respekt.

Du er også kjent som forfatteren av boken om Saynab – har du flere slike prosjekter på gang?

Boka om Saynab er som et eventyr, stadig nye ungdommer leser boka, den ser ut til å leve til evig tid. Ja, jeg har nye ting på gang, men snakker ikke høyt om det ennå.

Hva er dine beste tips til andre som vil gi ut bok?

Som Dag Solstad sa i et intervju (fritt etter hukommelsen): Hadde jeg hatt en oppskrift, kunne jeg skrive en bok på 3 mnd, men jeg bruker 2 år, for det finnes ingen oppskrift.

Mitt beste tips er å tenke seg en målgruppe eller en enkelt leser: Hvem vil, som hører om denne boka, føle at den må jeg lese? Hvem vil tenke at din bok er viktig/nyttig/spennende? Og skriv med tanke på denne leseren.  Dette er mitt tips. Det passer helt sikkert ikke for alle, men kanskje traff tipset akkurat deg?

Til slutt et sitat fra Stephen Kings bok om å skrive (også sitert etter hukommelsen): Inspirasjon er en liten jævel som sitter nede i kjelleren. Du kan trygle og be ham om å komme, den lille drittsekken dukker selvfølgelig ikke opp. Men en gang iblant, når du minst venter det, sitter han på skulderen din, og det er guddommelig.