Nyheter fra Norges Litteraturskole

last ned teksten(word;34KB)

Krimdebut: Under isen

Ellen K. Dahl og Kirsten Hove Tveito møttes på skrivekurs. På en av kursfestene bestemte de seg for å skrive krim sammen. Flere årsverk senere har siviløkonomen og psykologen skapt Norges nye krimheltinne; Thale Tellefsen. Henne kan man treffe i Under isen som kom ut på Piratforlaget nå i høst.

Kjøp boken hos Bokkilden!

Kan dere fortelle litt om prosessen fra idé til bok? Hvor lang tid har det egentlig tatt?
Det er vanskelig å tall- eller tidfeste en slik prosess, men det har tatt lang tid, og det har vært omstendelig. Da vi begynte, arbeidet vi begge med andre ting og skrivingen foregikk i fritiden. Ellen fikk også barn og hadde permisjon i halvannet år, og i den perioden ble det ikke skrevet noe. Alt i alt har det vel tatt et par årsverk, minst – om vi kan si det slik. I løpet av den tiden har vi skrevet om manus mange ganger, endret på handlingsforløp, fjernet personer, diskutert – til tider ganske hissig – om hva vi skal ha med og hva vi skal ta bort.

Hvordan var det å jobbe sammen om et manus? Og hvordan jobbet dere?
Når vi ser tilbake, har det gått bra – vi nådde jo vårt mål om utgivelse. Hadde vi ikke klart det, hadde vi kanskje karakterisert samarbeidet på en annen måte. Men vi har hatt mange diskusjoner underveis, og vi har også vært ganske irriterte på hverandre mange ganger. Men det har gått over, og siden vi hele tiden jobber via mail, har vi aldri hatt noen konfrontasjoner ansikt til ansikt. Og vår overordnede målsetting har hele tiden vært at vi på en eller annen måte skulle klare å komme til enighet. Og det har vi klart, selv om vi måtte la forlegger Tine Kjær i Piratforlaget få det avgjørende ord på et punkt hvor vi ikke maktet å bli enige.

Hva er fordelene med å jobbe på den måten?
Den største fordelen er at når en av oss har skrevet utkast til et kapitel, har man alltid en dedikert leser som både er kritisk og som ønsker å få det beste ut av teksten. Samtidig er det å skrive en ensom prosess, og det er veldig motiverende å ha en å jobbe sammen med og snakke med. Videre blir man tvunget til å være strukturert. Skriver man alene, kan man ha persongalleriet og planlagt handling i hodet – om man klarer det – men når man skriver sammen, er man nødt til å dokumentere alt, slik at begge er helt inne i det den andre skriver – og ikke minst for å sikre en enhetlig form på teksten. Og så har det vært veldig fint å være to om å dele gleden da vi ble antatt hos Piratforlaget.

Hva er ulempene?
Ting tar lenger tid når man samarbeider. Videre blir nok skriveprosessen mer omstendelig, og vi har hørt at en tekst lett kan preges av ”to viljer” når man skriver sammen. Heldigvis har vi også hørt at det ikke er tilfellet med vårt manus.

Vil dere anbefale andre å finne seg en "skrivepartner"?
Vi har vært heldige og fått samarbeidet til å fungere. Vi har ikke noen oppskrift på det, bortsett fra at våre respektive personligheter, skrivestil og litterære smak viste seg å være kompatible. Vi hadde ingen garanti for at det var slik da vi startet. Hvis noen klarer å finne en skrivemakker som passer, kan et samarbeid anbefales. Vi tror også det er enklere å samarbeide om en kriminalroman enn om f. eks en oppvekst- eller kjærlighetsroman.

Hvilke erfaringer har dere med forlag i prosessen fram mot utgivelse?
Vi har vært heldige med vår forlegger. Vi ble i vårt første møte med Tine Kjær tilbudt kontrakt om utgivelse. Det var veldig motiverende og fjernet mye usikkerhet i det videre arbeidet. Endringene som ble foreslått, var på alle måter fornuftige og heller ikke så omfattende, selv om det krevde ganske intensivt skrivearbeid fra vår side for å få alt til å henge sammen. Årsaken var at det ble foreslått at vi skulle fjerne en episode som involverte mange personer, og som gjorde at vi måtte ta en total gjennomgang av hele manus for å sikre at alle referanser til hendelsen ble fjernet.

Underveis i prosessen var manus innom Litteraturskolen i to runder, hva fikk dere ut av det og hvilken betydning hadde disse gjennomgangene i prosessen?
Vi har tidligere fått konsulentuttalelser fra forlag, men slike er i første rekke myntet på en redaktør som skal ta en beslutning om romanen skal gis ut eller ei. Som skrivende er det ikke lett å dra nytte av slike uttalelser som ofte er svært sprikende fra konsulent til konsulent. Derimot fikk vi veldig god og konkret veiledning av manusutviklerne i Litteraturskolen. Rådene var motiverende og i en form som ga oss tro på at vi ville klare å få manus opp på et nivå som kunne føre til utgivelse. Særlig i første omgang ble endringene i manus omfattende, blant annet fordi vi ble anbefalt å fjerne en person. Det viktigste rådet vi fikk, var imidlertid å tenke nøye over dette med undertekst. Vi gikk gjennom hele manus i henhold til dette, og det førte til at vi fjernet overforklarende setninger, som vi hadde mye av.

Går det an å beskrive forskjellen på å holde et manus i hånden, og en helt ferdig bok?
Det er en spesiell opplevelse å få i hende sin første roman i bokform. Vi var i tillegg veldig fornøyd med omslaget. Det er visuelt sett spennende og passer veldig godt til innholdet. Kort sagt: det var flott å se Under isen ferdig trykket.

Hvordan har det vært å slippe tak i boken og vite at hvem som helst kan lese det dere har skrevet? Hvordan har den blitt mottatt?
Å utgi bok for første gang har mange paralleller til å føde for første gang. Som gravid ser man sjelden lenger enn frem til fødselen, og som skrivende ser man ikke lenger enn frem til utgivelsen. Man gleder og gruer seg om hverandre og har egentlig ingen klar ide om hva som vil følge når babyen er ute. For oss har det vært både glede og frustrasjon. Den største gleden var faktisk det å bli antatt – den følelsen var fantastisk. Utgivelse er noe helt annet, og med ett blir man veldig sårbar fordi andre skal lese det vi har skrevet – og mene noe om det. Vi har heldigvis fått mange positive tilbakemelding fra lesere og fine artikler i Asker og Bærum Budstikka og Østlandets Blad. Videre har vi deltatt på forskjellige arrangementer for at potensielle lesere skal oppdage boka. Et eksempel er førstkommende søndag hvor Østlandets Blad arrangerer Kriminell aften i Rådhusteatrets foajé i Ski hvor vi skal delta sammen med to andre krimforfattere fra Follo, Birger Baug og Jan-Sverre Syvertsen. Videre skal vi være med på et arrangement hos Norli på Sandvika Storsenter sammen med blant andre Tove Nilsen og Fredrik Wandrup, samt et arrangement for debutanter på Litteraturhuset. Fint å være to om slikt også! Det skjer stadig noe som vi blir bedt om å være med på, og i den fasen vi er i nå, er det viktig for oss å nå ut til flest mulig.

Vil dere fortsette å skrive sammen, eller vil dere prøve dere hver for dere?
Vi skal fortsette å skrive sammen, og vi er i gang med en ny krim om vår paranoide heltinne Thale Tellefsen. Forlaget er interessert, forutsatt at vi leverer kvalitet, og hva som skjer etter en eventuell utgivelse nummer to, er vanskelig å si.

Det er mange som har lyst til å skrive krim - og det gis ut mye krim. Hva er de største feilene og de største suksessfaktorene for de som drømmer om å få gitt ut en krimbok?
Det er vanskelig å si noe om feilene andre skrivende gjør siden vi kun har sett det som er utgitt, men ofte er det lett å ha med for mye handling og for mange personer. Dessuten er det viktig å ha et gjennomtenkt og godt konstruert plot som henger sammen fra A-Å – det er kanskje det som er vanskelig med å skrive krim i forhold til vanlig skjønnlitteratur. Det må være en logisk sammenheng, man må legge ut spor i teksten og samle trådene pent sammen til slutt – kanskje det er her det glipper for mange?

Hva er de beste tipsene til andre som drømmer om at bokutgivelsen skal bli virkelig?

• Å skrive er et håndverk – lær deg det – gå f. eks på skrivekurs
  
• Skaff deg gode lesere og tål kritikk.
  
• Videre bør man enten gjøre skikkelig research eller skrive om noe man kjenner godt til slik at innholdet fremstår som autentisk.
  
• Vær utholdende og tålmodig – de fleste forfattere er blitt refusert minst én gang før de ble antatt første gang.

Kjøp boken hos Bokkilden!